Når nordlyset på himmelen skinner.
Er det som om alt annet forsvinner.
Det vandrer over himmelranden i lek.
So om det vil gi oss mennesker et pek,
på svunne tiders minner.
Hvis du lytter ganske stille
kan du høre vindens sus.
Måkene sin tone spille
og bølgenes fine brus.
Du kan løfte blikket opp
og himmelens blå
farge ligger over fjellets topp.
Speiler seg i blikkstilla som
en blomsterknopp.
Du kan kjenne den gode duften
av havets uendelige sjø.
Tang og tareduftens kode
kommer inn og gir livet brtød.
Midnattsolens sterke skinn
kjennes i vårt innerste sinn.
Styrken på blomsterfarge
og smaken på bær får
mye mer klarhet her.
Fra dette stedet kom ho mor.
Sterke folk som kom fra nord.
Mye arbeid var deres merke
og fra dette ble de sterke.
Kjempet seg fram til det de ville.
Styrke og arbeid av gammel ætt.
Gammel kultur i det stille.
Med krig og fred også rett og slett.
Kjempet for dem hun hadde kjær
og bygget opp sitt gode hjem.
Se på alle sammen her,
til og begynne med var vi fem.
Nå har vi blitt en stor skare
som etterkommere fra ho mor.
Stadig blir vi flere, det kom en liten
her i fjor.
Vi har en arv å belaste i styrke i
kropp og sjel fra ho mor.
Bruk den fornuftig så gir den gode spor.
Evy-Ann