Å du søte Andre
du stråler så vakkert
med øynene.
Det er som de erter og
prøver å skøye.
Du klarer det godt
og bestemor og bestefar
vi lar oss gjerne fornøye.
Du kan så mye du lillegutt
du krabber og undersøker alt tilslutt.
Krabber på sofaen og snart er du på bordet
og titter og ser. snart har du vel ordet.
Du spiser gjerne maten alene.
Det blir vel kanskje ikke det pyntelige pene.
Men maten den kommer gjerne i munnen.
Det detter vel også litt ned til hunden.
Men det er smaker og du blir mett.
Så tar du deg en blund rett og slett.
Bestemor Evy-Ann