Norsk vinter på Østlandet
Norsk vinter på Østlandet betyr ofte is og slaps. Slaps som fryser til is, og is som blir til slaps igjen. Men hunden må luftes uansett, så hundefolk ser du alltid.
Når planen endres
Da jeg gikk ut i dag, tenkte jeg at vår vanlige tur i skogen var uaktuell. Der inne er det sikkert forferdelig å gå. Egentlig liker jeg den turen godt – passe lang, og hunden kan løpe fritt nå som det ikke er båndtvang. Men i dag skulle det ikke bli noen skogstur.
Ute på veien oppdager jeg raskt at det er glatt. I hvert fall på alle slette flater – vei og fortau. På vei bortover Randemfaret, i retning grusbanen, møter jeg en annen hundeeier som forteller at bakken der framme er svært glatt. Da slår det meg: Kanskje jeg bare skal sjekke skogsstien likevel? Den går jo rett inn i skogen her.
Inn i mørket
Og vipps, så er jeg på vei inn i skogen fra Randemfaret – i mørket, og uten hodelykt. Vi satser på at den hvite snøen gir nok lys. Det gjorde den.
I mørket skjer det noe spesielt med oss, noe de færreste tenker over. Folk i dag er vokst opp med lysbrytere, gatelys og kraftige lommelykter når det trengs. Men menneskeheten har levd i hundretusener av år før lyspæra, med ild som eneste lyskilde i mørket. Vi har faktisk øyne som er laget for å tilpasse seg mørke, hvis vi bare gir dem en sjanse.
Nattsyn
• I mørket er det stavene i netthinnen som brukes, ikke tappene for fargesyn.
* Det tar rundt 20–30 minutter før øynene er fullt tilpasset mørket.
* Nattsyn gir dårlig farger, men god evne til å oppfatte former og bevegelser.
* Sterkt lys kan raskt ødelegge nattsynet.
Når øyet mister fargene, tar fantasien over. Kanskje det er derfor vi sier at i mørket er alle katter grå.
Øyne som venner seg til natten
Fullt nattsyn kommer først etter 20–30 minutter, men gradvis blir det bedre. I mellomtiden ser jeg i det minste litt. Hvit snø, og masse skygger.
Spor i snøen
Når vi kommer til en lysning i skogen, et sted mellom grusbanen og jordene ned mot Krom gård, stopper jeg opp. Kanskje jeg kan ta et bilde her, hvis kameraet klarer det. Hunden stopper også, stiv i kroppen, som om hun værer noe.
Det er spor på stien vi kom fra – spor etter et dyr. Hund, tenker jeg først. Men det er ingen menneskespor sammen med dem, og man ser tydelig hvilke spor som er nye. Kanskje det er en ulv i skyggene som ser sultent på oss?
Skapninger i skyggene
Jeg tar et par bilder og går videre. Skogen åpner seg mer, og etter hvert aner jeg konturene av jordene og bygningene ved Krom gård i mørket. Da slår det meg: Kanskje det ikke bare er jeg som har fantasi til å se skapninger i skyggene, i de mørke flekkene fra stubber og rusk etter hogsten?
For det er forbausende mange former i skogen som beveger seg sammen med deg. Og kjenner du etter, kan du nesten føle at noen stirrer på deg. Er det de underjordiske? Vetter? Huldra? Eller troll på jakt etter kristenmannsblod?
Når stemningen snur
Stemningen dirrer. Hunden er tydelig nervøs. Kanskje jeg burde skynde meg videre før noe skummelt hopper fram mellom trærne? Heldigvis er jeg ikke mørkeredd, så det går bra. Og hunden – kanskje hun trodde hun så noe. En valp som dette må lære gjennom mitt eksempel at her er det ingen fare.
Da mørket var naturlig
I dag er det ikke mange som beveger seg ut i skog og mark, i hvert fall ikke i mørket. Barn og voksne er oppvokst med lyspærer – og nå LED-lys i mobiltelefonene. Gatelys og lysbrytere overalt. Mørket har blitt en fiende man unngår, ikke noe man forstår.
I gamle dager fantes det ikke gatelys, billykter eller mobiltelefoner. Lys var ild og oljelamper. Og mørket var virkelig mørkt. Fantasien fikk fritt spillerom, og historiene om fabeldyr og skapninger florerte. Det er ikke rart folk ble overtroiske – og lot seg lure. Og så hadde man også noe å bortforklare med, når det skjedde ting man ikke forsto.
Fra opplevelse til folketro
I folketroen har vi mange skapninger å forholde oss til. Alle har hørt om huldra som lokket menn inn i skogen og fjellet, og som de aldri kom tilbake fra. Eller nøkken, som satt i tjernet og dro folk ned i det svarte vannet.
Visste du forresten at Theodor Kittelsens berømte bilde av nøkken har sitt opphav i Haugertjernet i Vestby, ved Hvitsten?
Jeg har lett og søkt litt, og funnet fram til mange forskjellige mystiske skapninger som folk trodde på før i tiden. Og fortsatt finnes det mennesker som påstår at de har sett én eller flere av dem.
En venn fortalte meg om en slektning som jobbet mye alene i skogen. Han var en kristen, troverdig og edruelig kar. Likevel fortalte han at han på flere av hogstturene sine hadde sett en liten skikkelse som fløy rundt og drev med ugang og rampestreker når han trodde han ikke ble observert. Det gikk så langt at han hang opp bjeller i døra på koia for å bli varslet. Dagen etter var bjella borte.
Min egen mor fortalte også at hun hadde sett en nisse – på høylys dag, og i fullt alvor.
Hvem vet? Kanskje er det ikke bare overtro. Kanskje ligger det noe i det man sier:
Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.
Skapninger fra skog, mark og vann
| Navn | Opphav / lokalitet | Natur | Hvordan de kunne oppleves | Sagn og egenskaper |
|---|---|---|---|---|
| Haugbonde | Gravhauger i Follo / Østlandet | God / beskyttende | Tungt, rolig nærvær | Stamfar som vokter slekt og jord |
| Gardsvord / Fjøsnisse | Gårdstun og uthus | God / lunefull | Liten skikkelse i sidesynet | Vernet dyr og gård, straffet respektløshet |
| Vetter | Åser og skogholt | Nøytral | Urolig stemning i terreng | Stedbundne ånder |
| Tusser / småfolk | Skog, røtter, steinur | Nøytral / farlig | Raske lave skygger | Lever parallelt med mennesker |
| Huldra / Skogsrå | Skog og utmark | Nøytral / farlig | Menneskelig form som «glipper» | Lokker folk vill |
| Troll | Fjell og dype skoger | Aggressiv | Massive, ujevne skygger | Fiendtlige kjemper |
| Jøtul | Fjell og åser | Aggressiv | Enorm skikkelse | Urgammel kjempe |
| Nøkken | Tjern og innsjøer | Farlig | Bevegelse i vann, musikk | Lokker til drukning |
| Lyktemann | Myr og tåke | Farlig | Dansende lys | Ledet folk på villspor |
| Draugen | Kyst og hav | Ond | Skikkelse i sjøsprøyt | Varsel om død |
| Vardøger | Veier og gårdstun | Nøytral | Lyder før noen kommer | Forvarsling |
| Skrømt | Kirker, ferdselsårer | Ond | Uklart nærvær | Gjenferd, uro |
| Nisse | Gård og hjem | God / lunefull | Liten eldre mann | Hjelper – eller straffer |
| Fossegrim | Elver og fosser | Nøytral | Musikalsk nærvær | Lærer bort spill |
| Mara | Soverom | Ond | Trykk på brystet | Søvnparalyse forklart |
Leseroppfordring
Har du selv opplevd noe rart eller uforklarlig – i skogen, ved vannet eller hjemme på gården? Noe som kan knyttes til skapningene i folketroen?
Kjenner du til andre varianter, navn eller historier enn dem som er nevnt her? Fortellinger som har gått i familien, eller som er knyttet til bestemte steder?
Hva tror du finnes der ute? Er alt forklart – eller er det fortsatt noe vi ikke har oppdaget? Noe som ligger utenfor det vi forstår, i det ukjente?
En kommentar om “Skapninger i skogen – mellom folketro og fantasi”