Er du vokst opp på Lillestrøm i nærheten av elva veit du hva mygg er. Jeg har vært mange steder med mygg, men kan ikke si at jeg har opplevd forholdene som vi hadde da. Nå har jeg flyttet ut av hjemstedet og plassen er solgt og revet, men jeg husker fortsatt hvordan det var. … Les mer
Hjemme i Elvegata på Lillestrøm var vi glad i dyr. Under krigen hadde faren min og familien en gris som var tam som en hund. Jeg tror den bodde inne i huset. Dette var selvfølgelig før min tid, men mye på den tiden handlet om mat, og nærheten til maten var naturlig. Grisen ble selvfølgelig … Les mer
En krimnovelle fra Randem Det begynte egentlig lenge før 6‑pack’en. Første gang jeg skjønte at snuplassen hadde en egen personlighet, var den dagen jeg fant et oppbrutt pengeskap der. Det lå midt i krattet, som om noen hadde forsøkt å gjemme det, men blitt avbrutt av noe viktigere. Politiet hentet det, men jeg fikk aldri … Les mer
Lengst inne i skogen, der markstien forsvinner og stillheten tykner til et bunnfall av glemte ord, ligger stedet vi kaller Steinansiktet. Men for å komme dit, må man gjennom Hekseskogen. Ingen går gjerne alene gjennom Hekseskogen. Ikke fordi det er farlig på den vanlige måten, men fordi den påvirker deg. Lufta der er tung av … Les mer
Husets vokter I det hvite huset luktet det sagflis og maling. Foreldrene holdt på å pusse opp andre etasje, og alt var litt på hodet. Det viktigste som manglet var rekkverket rundt trappehullet – et mørkt, gapende hull rett ned til første etasje. Det var en mørk og dyster kveld. Ute ulte vinden i de … Les mer