Det norske flagget – fra ravnefaner og løver til rødt, hvitt og blått

Når vi feirer 17. mai, er det norske flagget overalt. Det vaier fra flaggstenger, bæres av barn i tog, pynter bord, jakker, biler og balkonger. For mange er flagget selve symbolet på nasjonaldagen.

Men Norges symboler er eldre enn flagget vi bruker i dag. Før det røde, hvite og blå korset kom på plass, finner vi både ravnefaner, kongelige løvebannere, danske flagg og unionsmerker i historien vår.

Flagget vi kjenner i dag, er derfor ikke bare pynt. Det er et lite stykke norgeshistorie i rødt, hvitt og blått.

Før flagget: ravner, høvdinger og kongemakt

Går vi tilbake til vikingtiden, finner vi ikke noe norsk flagg slik vi tenker på nasjonalflagg i dag. Norge var ikke én samlet moderne nasjonalstat med ett felles flagg for folket.

I stedet hadde høvdinger, konger og krigere sine egne merker, faner og symboler. Ett av de mest kjente norrøne symbolene er ravnefanen.

Ravnen hadde en sterk plass i norrøn kultur. Den var knyttet til Odin, krig, visdom og varsler. Odin hadde ifølge mytologien ravnene Hugin og Munin, som fløy ut i verden og brakte ham kunnskap. Derfor passer ravnen godt inn i vikingtidens symbolspråk.

Men ravnefanen var ikke et norsk nasjonalflagg. Den var mer et krigsmerke eller et maktsymbol for bestemte høvdinger og hærer. Likevel kan vi si at ravnen føles mer «norrøn» og stedegen enn løven, fordi den hører hjemme i både naturen og mytologien her i nord.

Hvorfor fikk Norge en løve?

Det kan virke litt underlig at Norge endte opp med en løve som rikssymbol. Løven er jo ikke akkurat et norsk dyr. Den hører ikke hjemme i norske skoger, fjell eller fjorder.

Forklaringen ligger i middelalderens Europa.

I heraldikken – altså læren om våpenskjold og symboler – var løven et av de sterkeste tegnene på kongemakt. Løven ble sett som dyrenes konge. Den symboliserte styrke, mot, verdighet og herskerrett. Derfor brukte mange konger og riker i Europa løver i sine våpen, selv i land hvor det aldri hadde levd løver.

Den norske løven kan spores tilbake til 1200-tallet. Etter hvert fikk den øks i labbene. Øksen knyttes til Olav den hellige og gjorde løven tydelig norsk. Dermed ble dette ikke bare en vanlig europeisk kongeløve, men den norske løve.

I dag kjenner vi den igjen som riksvåpenet: en gulløve med øks på rød bunn.

Riksvåpenet er ikke fritt til bruk

Riksvåpenet er et av Norges viktigste statssymboler. Det brukes av staten, domstolene, regjeringen, Stortinget og andre offentlige myndigheter.

Det betyr også at man ikke bare kan ta riksvåpenet i bruk fritt. Det er strenge regler for bruk av riksvåpenet, nettopp fordi det representerer staten Norge.

Likevel ser vi ofte løven i mer dekorative og forenklede former, blant annet på 17. mai-sløyfer, pins og pynt. Da er det gjerne ikke det offisielle riksvåpenet som brukes direkte, men en løve eller en dekorativ variant som viser til det norske symbolet.

Det er en viktig forskjell.

Fra Dannebrog til norsk flagg

I mange hundre år var Norge i union med Danmark. Da var det danske flagget, Dannebrog, det dominerende flagget også i Norge.

Da Norge i 1814 fikk sin egen grunnlov, oppsto behovet for et tydeligere norsk symbol. Den første løsningen var ikke dagens flagg, men en variant av det danske flagget med den norske løven i hjørnet.

Først i 1821 fikk Norge flagget vi kjenner i dag. Det ble tegnet av stortingsrepresentanten Fredrik Meltzer fra Bergen. Flagget beholdt korsformen, slik vi kjenner fra de nordiske flaggene, men fikk fargene rødt, hvitt og blått.

Fargene var ikke tilfeldig valgt. Rødt, hvitt og blått ble sett på som frihetens farger, kjent fra blant annet Frankrike, USA og Storbritannia.

Selv om fargene markerte en ny og revolusjonær tid, var valget av selve korsformen et bevisst grep for å forankre Norge i nordisk tradisjon. Ved å beholde det nordiske korset, slik vi ser i Dannebrog og det svenske flagget, viste Meltzer at Norge fortsatt var en del av den nordeuropeiske kulturkretsen og den kristne kulturarven. Det norske flagget ble slik en bro mellom den gamle nordiske historien og de nye idealene om frihet. Kilde: Store norske leksikon: Norges flagg

Samtidig hadde fargene også en nordisk symbolikk: rødt og hvitt kunne minne om Danmark, mens blått også knyttet forbindelsen til Sverige.

Det norske flagget ble dermed både nordisk, moderne og norsk på samme tid.

---

Tidslinje: Norge og symbolene våre

Tid / år	Norge historisk	Symboler og flagg
Vikingtid	Norge var ikke en moderne samlet nasjonalstat. Høvdinger og konger hadde egne merker.	Ravnefaner og andre krigsmerker. Ikke et norsk nasjonalflagg.
872, tradisjonelt årstall	Harald Hårfagre knyttes tradisjonelt til samlingen av Norge.	Fortsatt ikke et nasjonalflagg i moderne forstand.
1200-tallet	Norsk kongemakt og riksdannelse blir tydeligere.	Den norske løven vokser frem som kongelig symbol.
Ca. 1280	Løven får øks og blir tydelig knyttet til Olav den hellige.	Gulløve med øks på rød bunn blir Norges rikssymbol.
1380	Norge kommer i union med Danmark.	Norske symboler finnes, men Dannebrog blir etter hvert det dominerende flagget.
1536/1537	Norge mister mye av sin selvstendige stilling og blir tettere innlemmet under Danmark.	Dannebrog brukes som rikets flagg.
1814	Norge får Grunnloven på Eidsvoll, men går samme år inn i union med Sverige.	Midlertidig norsk flagg: Dannebrog med norsk løve i hjørnet.
1821	Stortinget vedtar Fredrik Meltzers flagg.	Det røde, hvite og blå norske korsflagget blir vedtatt.
1844	Unionen med Sverige får tydeligere symbolbruk.	Unionsmerket, ofte kalt «sildesalaten», tas inn i flaggbruk.
1898/1899	Det rene norske handelsflagget uten unionsmerke vinner frem.	Det norske flagget uten unionsmerke blir et sterkt nasjonalt symbol.
1905	Unionen med Sverige oppløses. Norge blir selvstendig.	Det rene norske flagget står igjen som nasjonalflagget.
I dag	Norge er en selvstendig stat med egne nasjonalsymboler.	Nasjonalflagget, statsflagget, vimpelen og riksvåpenet brukes i ulike sammenhenger.

Bjørnstjerne Bjørnson og kampen for det «rene» flagget

En av de viktigste pådriverne for det flagget vi bruker i dag, var dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Han kjempet utrettelig for «det rene flagg» – altså flagget uten det forhatte unionsmerket «Sildesalaten». For Bjørnson var flagget selve symbolet på nasjonal stolthet, og han mente at en selvstendig nasjon ikke kunne ha et merke fra en annen stat i sitt eget symbol. Kampen om flagget ble derfor en av de viktigste politiske sakene på veien mot 1905.

Kilde: Stortinget: Flaggstriden

---

Det vanlige norske flagget

Det flagget de fleste av oss bruker, er det vanlige rektangulære norske flagget. Det er dette vi ser på private flaggstenger, i barnetog, i hager og på balkonger.

Det brukes av privatpersoner, foreninger, bedrifter og mange offentlige sammenhenger.

Dette er flagget folk flest forbinder med 17. mai.

Vimpelen

I tillegg til flagget har vi vimpelen. Den er lang og smal, og brukes ofte på private flaggstenger til hverdags.

Mange lar vimpelen stå oppe over lengre tid, også gjennom natten. Det er fordi den ikke regnes som et flagg på samme måte som nasjonalflagget. Vimpelen er mer hverdagslig pynt og markering.

Når det er offisiell flaggdag, som 17. mai, bytter mange ut vimpelen med det norske flagget.

Splittflagget – flagget med to tunger

Så har vi flagget med splitt og tunge, ofte kalt splittflagg. Det ser ut som flagget ender i to spisser eller «tunger».

Dette er ikke et flagg privatpersoner vanligvis skal bruke. Splittflagget er knyttet til staten, Forsvaret og offisiell bruk. Det finnes blant annet som statsflagg og orlogsflagg.

Det er altså ikke slik at man fritt kan velge mellom vanlig flagg og splittflagg hjemme i hagen. For private er det vanlige rektangulære flagget det riktige.

Flagget og løven lever side om side

I dag har Norge to svært sterke nasjonale symboler.

Det ene er flagget – rødt, hvitt og blått, med det nordiske korset.

Det andre er riksvåpenet – den norske løven med øks.

Flagget er det folkelige symbolet vi alle bruker. Det vaier fra flaggstenger, bæres i tog og pynter 17. mai-bordet. Riksvåpenet er mer formelt. Det representerer staten og myndighetene.

Begge har dype historiske røtter, men de forteller litt ulike deler av historien.

Løven peker tilbake mot middelalderen, kongemakten og Olav den hellige. Flagget peker mot 1814, Grunnloven, selvstendighetstanken og det moderne Norge.

Fra maktsymbol til fellessymbol

Det er interessant å se hvordan symbolene våre har forandret betydning.

Ravnefanen var knyttet til krig, høvdinger og norrøn tro.
Løven var knyttet til kongemakt og riksstyre.
Dannebrog fortalte om unionen med Danmark.
Unionsmerket fortalte om unionen med Sverige.
Det rene norske flagget ble til slutt et symbol på frihet, selvstendighet og fellesskap.

Når barn vifter med flagget på 17. mai, er det ikke sikkert de tenker på alt dette. De tenker kanskje mest på is, tog, musikk og fest. Men bak flagget ligger en lang historie.

Det er kanskje nettopp derfor flagget betyr så mye. Det er enkelt nok til at et barn kan holde det i hånden, men gammelt nok i betydning til å romme hele historien om landet vårt.

Et symbol vi bør behandle med respekt

Flagget er ikke bare dekorasjon. Det er et symbol på Norge, på historien vår og på fellesskapet vi deler i dag.

Det betyr ikke at vi skal være redde for å bruke det. Tvert imot. Flagget skal brukes, særlig på 17. mai. Det skal vaie i vinden, bæres i barnetoget og være en naturlig del av feiringen.

Men det bør brukes med respekt.

Det bør ikke slepes i bakken, tråkkes på eller behandles som søppel. Et gammelt og fillete flagg bør byttes ut. Barn som mister et håndflagg på bakken, skal ikke skremmes eller kjeftes på. De kan heller lære at flagget betyr noe, og at vi derfor plukker det opp igjen.

Respekt for flagget handler ikke først og fremst om strenge pekefingre. Det handler om å forstå hva flagget representerer.

Fra ravn til løve til korsflagg

Den norske symbolhistorien har gått en lang vei.

Fra ravner i vikingtidens krigsfaner.
Til løven som kongelig merke i middelalderen.
Til Dannebrog under Danmark.
Til unionsmerker under Sverige.
Til det rene norske flagget vi kjenner i dag.

På 17. mai er det flagget som samler oss. Men når vi ser en løve på en 17. mai-sløyfe, eller riksvåpenet på et offentlig dokument, ser vi spor av en mye eldre historie.

Det norske flagget er derfor ikke bare rødt, hvitt og blått stoff. Det er fortellingen om et land som har vært gjennom vikingtid, kongedømme, unioner, selvstendighetskamp og demokrati.

Og kanskje er det nettopp derfor det fortsatt betyr så mye når det løftes høyt en vårdag i mai.

---

Artikkelen er skrevet ved hjelp av assistanse fra AI og nettsøk

Kilder

• Store norske leksikon: Norges flagg – historikk om løvebanner, Dannebrog, 1814-flagget og Meltzers flagg.
• Store norske leksikon: Den norske løve – om løven som kongesymbol og riksvåpen.
• Store norske leksikon: Frederik Meltzer – om flaggforslaget fra 1821 og frihetens farger.
• Store norske leksikon: Sildesalaten – om unionsmerket i flagget fra 1844 til 1899/1905.
• Stortinget: Striden om unionsmerket – om flaggsaken under unionen med Sverige.
• Stortinget: 7. juni-flagget heist igjen – om unionsoppløsningen og det rene norske flagget i 1905.
• Lovdata: Forskrift angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet – om hvem som kan bruke riksvåpenet.
• Lovdata: Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget – om flaggets utforming og bruk.