Regnet har renset luften.
Vi kjenner det på duften.
Småfulger synger fra
busk og tre.
Det er ikke mulig å sove i fred.
Vi kan like gjerne stå opp
og kose oss med en kaffekopp.
Rusle ned til elvebredden
i roen.
Og de om vårflommen
har kommet nærmere broen.
Det plasker og koker
langs elvekanten.
Brasme og gjedde leker
minsanten.
Hegre og ender seiler så kry
og svanene har kommet på ny.
Det ligger en koppsvane helt alene
nede i bukten ved brua.
så vakker og staselig og ene
for den har mistet frua.
Svanen vil forbli uten dame.
Og ensom må den leve .
For de er monogame og tilater
ikke flere.
Jammen står ikke rådyret
også her nede.
Stille og rolig, og tror at
ingen kan se det.
Så mye en sånn en liten tur
kan by.
Nå kjenner vi at dagen og
livet har begynt på ny.
Evy-Ann